Første dag i det hellige landet

For å sei d sånn så blei d ikkje så jysla møye soving igårkveld. Bønnå låg lys vagen å d sama jore eg, va spente på denne turen. Me sto opp kl. 0430 kledde osse og for avgåre t flyplassen. Pga dårlig økonomi kjupte eg økonomiklassebillettar, men når me va gått ombord i flyet i Frankfurt så va d folk så hadde tatt setene våre som va 38f og 52j, å d førte t atte både eg å Bønnå fekk sidda på business, någe me begge va jysla fornøyd me:) Når me kom t Tel Aviv va d vidare me ein sharut buss som brukte ca hallaen timar fram t Ciccan.

Itte ca 20 minutter i leiligheden hans for me ner t gamlebyen for å sjå på d live så va der. Va vanvittigt spennanes og d va absolutt ikkje sånn så eg hadde forventa at d va. Møye så ligna på Afrika. Me va i d Arabiske, jødiske og kristne området og såg på forskjellige ting. Litt dumt at det blei mørkt så fort, men me ska ner igjen imårå. Imårå stenge allt ting i 12 tia pga at yom kippur begynner imårå. Ska opp i 7 tia for å komma oss ner t byen for å sjå på livet på ein helligdag. Me satse på å komma oss opp på oljeberget og t Betlehem. Må få mest mulig ud av denne tiå så me e her nere. Kim hadde trudd at David sko stå tidlig opp i ferien?

Knoll og Tott på tur t gamlebyen


Via Dolorosa, der Jesus gjekk med korset på veg til Golgata. Kult å endelig se koss d kan ha vært.


Me vurderte å sedda opp ein levegg forran klagemuren for oss som ikkje har så møye å klaga øve. Her va jødane samla kvelden før Yom Kippur for å be.





Ein liden udsikt øve klagemuren. Menn til venstre og Kvinner til høyre.


Kvelden blei avslutta på verandaen t Ciccan. Ein gedigen  veranda me goe udsikt så dokke ser på bildet.


Tid for befruktning


..og vannpipa..

Følg me vidare imårå for å lesa om våre opplevelsar. Me har d TOPP her i d hellige land.
Bønnå helse!!!

Hentet fra Davids blogg

Liten oppdatering

I morgen kommer brødrene mine. Gleder meg masse.

Var ved klagemuren idag. Ble presset inn til veggen av en ortodoks jøde. Han spurte hvor jeg var fra. "Norway" sa jeg. Så gav han tegn til at jeg skulle kysse hånden min og legge den på veggen, for så å legge hånden på skulderen min og be intenst. Tydeligvis skulle dette være en velsignelse. Det gikk fort unna med leppene hans, og han ramset opp lange setninger på hebraisk.
Etter sekvensen var over åpnet han en bok og viste meg en 100-shekel seddel, dette med en påfølgende oppfordring. "Donation for our synagogue"? "No, thank you"



En slik en dytta meg hardt inntil veggen. Greit med velsignelse, men han dytta meg nesten så hart inntil veggen at jeg ble prest...



I går kom to gutter bort til meg på butikken og prika meg på skulderen. "Christian, We are playing football on tuesday, we want you to play with us". Konge. Gjenkjent på butikken av lokale gutta. Det er greit å bli spurt, hyggelig.

Visum ble ordnet idag. Nå kan jeg være i Israel fram til august 2009. Det er deilig å ha det i orden.

Evangeliet stod trykt svart på hvitt i Jerusalem Post idag. Kommer sikkert tilbake til dette i et annet innlegg. Utrolig fascinerende.

Er trøtt for tiden. Blir tidlige kvelder og lange netter, men det var vel å vente etter et turistkjør i begynnelsen av oppholdet. Har det fint, og tives godt.

-Chris-

Dagstur Israel rundt.

Idag har jeg tilbragt flere timer i bil. Grunnen er den enkle at det var "landsdelstemne" for menighetene i Nord-Israel i Yar Levi. Utrolig konge å få være med her. Vi reiste fire stykker fra Caspari-familien, noe som skulle tilsvare noe sånt som 80% av staben som er der fast.


Meg, Heidi, Kunt og Hanna i boksalget.

Det hele foregikk utendørs i en skog, og det var en god del over 1000 sjeler som hadde fylket seg. Fikk ikke så mye ut av gudstjenesten i og med at tolkingen falt litt bort i selve talen, men det var godt å være til stede av den enkle grunn av å få være vitne til arabiske kristne og messianske jøder som tolker hverandres taler og vitnesbyrd. Lovsangen gikk på arabisk og hebraisk om en anen, en god opplevelse. Det finnes håp i Midt Østen, det håpet heter Yeshua Mesiach.

På vei hjem kjørte vi gjennom Jordandalen og gjennom vestbredden. Jordandalen er et fantastisk landskap og en kan bare henge med haka når en ser utsikten over genesaretsjøen. Like fint fortsetter det hele veien, gjennom ørkenen og like til Dødehavet og Jerusalem igjen. Et vakkert land med utrolig store kontraster. Jeg er priviligert.


Et utsnitt av Judeaørkenen

Så har jeg begynt å glede meg. For på tirsdag kommer nemlig David og Benjamin på besøk. Det blir utrolig gøy å få vise dem Jerusalem og forhåpentligvis litt mer av Israel også. Vi skal nok få noen fine dager sammen, utvilsomt.


Lillebror Benjamin kommer


Storebror David kommer.


Dette er fra forrige gang de var på ferie sammen.


Helga er over, og en ny arbeidsuke er igang i morgen. Tida går fort, men så kommer den da også.
Har det utrolig fint. Fin jobb, fint land, fin by, fin leilighet og masse fine folk.
-Chris-

Marsh Dondurma

Sammen med disse jentene, Maria, Silje og Ingjerd reiste jeg på konsert i kveld.
Jeg leste i JPost om et band kalt Marsh Dondurma og fikk plutselig lyst å gå på konsert.

Kort sagt kan jeg si at det endte opp med kanskje et høydepunkt til nå i mitt opphold her nede. Sjelden har jeg sett et band med så masse energi og utstråling. Noen av gutta der må jo ha kondis som en vanekriminell med en litt for lite kjærlig svigermor. Det var liksom aldri stopp.

Hvem er så bandet?
Jo, de er 13 mann og to kvinner:
2 på trombone
3 på trompet
5 på perkusjon
1 på tuba
4 på klarinett/saksonfon og andre merkelige blåseinstrumener.

Stilen er som følger:
- Du tar melodien fra en slangetemmer i midtøsten
- Legg til rytmer fra Øsblokklandene
- Blåseriff (kan du si det?) fra Duke Ellington og In the mood
- En god dose energi
- et godt sceneshow

og vips. så har du noe som er umulig å spore opp dersom en kommer nord for krysset hvor en kan ta av til Mannheim ved Rhinen i Tyskland.

Aldri før har jeg likt brassband, men det var noe nytt med Marsh Dondruma. En ble bare overbevist.

Anbefalelsen er å sjekke det ut på youtube.

Fridager i Helligstaden

Så er helligdagene ved nyttår over. Denne uken har bydd på 1,5 arbeidsdager, i tilleg til at vi har informert grupper fra Norge om CC ved to anledninger kveldstid. Stadig vekk kjente å treffe da...

De to fridagene mine har jeg stort sett brukt hjemme på French Hill. Noen sider i et par bøker er bladd over og avslapning er gjennomført med ståkarakter.

Jeg vil beskrive gårsdagen som et sosialt gjennombrudd. Endelig fikk jeg spillt fotball igjen. Jeg var stygt redd for at fotballen kunne sees langt etter dette året, men nå ser det ut til at det kan ordne seg. I alle fall litt. Jeg gikk forbi tre karer som stod og sentret litt. Etter et par timer var jeg gjennomsvett og nummer var utvekslet, slik at neste gang skulle jeg også få være med. Greit nok det. Endelig.

Ellers har fotoapparatet mitt fått seg litt mer erfaring. I går var jeg nemlig en tur i Garden Tomb og så tok jeg "Ramparts Walk" (Vandring oppe på muren til gamlebyen) som gir en fantastisk utsikt over gamlebyen. Kom ned hit og jeg skal guide dere på disse vakre steder.


Gamlebyen fra "Ramparts Walk"


Kontrasten til Nybyen er stor.

I morgen er fridag. Igjen. Den jødiske festkalenderen er grei og medgjørlig i oktober.
Lørdag bærer det til Galilea, fest og glede med Caspari-familien da.

Enn så lenge
-Chris-

Shana tova! (Godt nyttår)

I dag var det halv dag på jobb, grunnen er at vi nå, etter kl 17.51, lokal tid, er over i det jødiske året 5769.
Hva skjedde for 5769 år siden spør du? Jo, En real kjernekar (Også kjent som Gud, Jesus, Adonai, Elohim, Yeshua) slo til med et heidundranes multimediashow som varer den dag i dag.

Feiringen fant sted i naboleiligheten hos Knut og Hege. Den jødiske tradisjonen tro, ble det servert epler som skulle dyppes i honning. Dette for å få et søtt nytt år.

For å sette standarden for det nye året har jeg fri fra jobb på tirsdag og onsdag. Alle butikker er stengt, ingen busser går og kroppen er innstilt på "Ferie, kortprogram, restart."
Dette betydde at maten som skal konsumeres i løpet av høytiden måtte være i hus før butikkene stengte i dag. Siden jeg traff min kompis, Eliyahu, på gaten ved en tilfeldigvis, fikk jeg noen greie priser på pitot og kjøtt på det jødiske markedet. Det er greit å han en privat pruter.

Dere skal altså ikke bekymre dere for meg, jeg har mat nok til at det ikke blir en fastetid for meg. Noen sabbater har en tendens til å bli det når butikken stenger før du får sagt "Gje meg ei pylsa me alt".



Nyåret bød på en mulighet til å få teste Silje's nye vannpipe på altanen.


Signe året.

Så, godtfolk. Alt godt ønskes dere for det nye året.
Dette er Chris fra 3761 år i framtiden som sier: "Shana Tova Metuka!

Sandaltest og herlig sabbat.

Først er det noen misforståelse som må rettes på her ser jeg i kommentarene.
1. Ørkenturen skulle være neste uke.
2. Jeg blir ikke med på ørkentur denne gangen, men ser nå fram til en tur til Galilea på Leadership Training. På den annen side er det jo ingen tvil om at ørkentur skal gjennomføres.

OK? så til hovedsaken.

Jeg tar helg torsdag etter jobb som regel. Og fredagen åpner seg da for uante muligheter. Torsdag kveld fant jeg og Maria ut at vi hadde fri og bestemte oss for å finne på noe. I hylla stod boka "40 Waterwalks in Israel" Greit, et fint utgangspunkt. "Ta med badetøy og lommelykt" stod det. Fint. Et godt utgangspunkt for å teste de nye sandalene.

Fredag
07.30: Vi står opp, spiser frokos og smører niste.
08.20: Vi sitter på bussen ned til King George
09.00: Vi tar buss 19 laaaangt ut fra sentrum.
09.35: Vi begynner å traske fra en plass vi ikke vet er til en annen plass vi ikke vet hvor er.
09.45: Vi haiker med et jødisk par. Vi spør hvor de skal og svaret er "To the forest" Fint. Vi sitter på. Vi sier vi har tenkt oss på tur for å finne mørke tuneller og vannkilder. De slipper oss av ved en rasteplass og sier "Følg de grønne merkene"
10.00: Vi er i gang med å traske.

Det er herlig å komme litt ut av byen. Luften er ca 3,7 ganger så frisk som i sentrum og utsikten tilsier oss at vi ikke oppholder oss i verdens sentrum for øyeblikket, det er herlig å bare se skog og grusvei.

Etter en liten stund kommer vi til en kilde. Planen i utgangspunktet var jo å bade, men klokken er fortsatt tidlig og solen har ikke fått varme opp vannet ennå. I tillegg har en ikke alltid like lyst å bade når en nudist sitter på kanten av vannet og måler temperaturen.

Han sier noe på hebraisk og peker på seg selv. Jeg sier, "No no, No problem" og viser med kroppsspråket mitt at det er helt fint at han sitter der han sitter uten speedoen på. For all del, han er mer hardcore naturfan enn oss, la han være. Vi går videre.

Turen vår varte omtrent 5 timer. I løpet av denne herlige tiden fikk vi oppleve litt av hvert.
- Evn Saphir - fin liten landsby med hva som må ha vært en stor hønsefarm
- Mørke vanntunneller og andre huler
- Flere vannkilder
- Ein Sataf - et vanningsannlegg i ørkenen som gjør det nokså frodig nedover bakkene der. Her er også en del ruiner. Hyggelig sted å spise lunsj.
- Røverhuler med alt mulig tyvgods i. Setter pris på at de ikke var hjemme. De hadde håndvesker av flere slag, bakspeil og et sertifikat i inngangen til en mørk hule

Sånn deilig tilfeldig kom vi også over et fransiskansk kloster som hette "John the Babtist of the Desert". Vi så det fra andre siden av dalen og ofret blod, svette og skinn fo å komme dit.
Når vi endelig kom dit, tok ingen imot oss, så vi gikk inn. Her fikk vi vasket vår ben og tørket vår svette. Et lite kapell var lagt til for munkene som måtte være der og vi fikk sett Døperens Johannes' hule og stedet hvor Jesus angivelig ble døpt.

Jada. Siste etappe av turen gikk til Hadassah Hospital, og derifra tok vi en buss til det Jødiske markedet, et sted som selvfølgelig var spekket til randen før sabbaten setter inn. Men råvarene der er billige, sunne og gode og det hele endte opp i en gallamiddag av dimensjoner i leiligheten. Herlig.

Konklusjon: North Face Sandaler: Godkjent og tilfredsstillende.


Utsikt fra skogen mot Evn Saphir


Landet flyter med melk og honning. i dette buskaset fant vi bjørnebær, fiken og druer.


Turen gikk i et spennende landskap


John the Babtist in the Desert


Lommelykt var greit i noen av vanntunnellene.


Dette bildet hadde Johannes i hulen sin. Han kunne ikke knytte sandalreimer, men male, det kunne han.

Idag var dagen for å sove lenge, jeg tror at nødvendigheten av det kun viser seg i mangelen. Dermed vil jeg aldri få svar på om det virkelig var nødvendig å sove lenge, men godt var det i alle fall.

Regnet er kommet til Jerusalem, lukten av vått land og den klare sikten etter det lille regnet som har vært gir en spesiell spiss på sabbaten. Ute er det helt rolig, trafikken er så godt som helt borte og kroppen setter pris på en god sabbat. Stille.

Dagen skal tilbringes hjemme, bortsett fra at jeg skal treffe en fyr på byen i kveld. Sekulær jøde, han hadde lyst å treffe meg igjen etter en god prat på gata sist gang. Spennende.

Shabbat shalom
-Chris-