Vannet smaker godt og blir varmt før det har gått 3 minutter. Jeg er i Norge.
Før denne paradiske tilstanden krevdes en stor betaling. Mesteparten ble betalt med en og en halv times sikkerhetssjekk på Ben Gurion i Tel Aviv.
Balagan!
Hele 12 personer var innblandet i kontrollen av en tilsynelatende stor terrortrussel.
- Blå øyne
- 185 cm
- Gjennomsnittlig fotsvette
- Ingenting skjult i bukselinningen
- Spiller fotball
- Arbeider sammen med andre nordmenn i en norsk organisasjon, men bor med en danske og en finne og arbeider ikke bare med norske til tross for at organisasjonen er norsk, samtidig som den har samarbeid med en annen, finsk organisasjon som også på en måte er med på å hjelpe den norske organisasjonen til å få et center i Jaffa Street 36 til å gå rundt.
- Har et pass uten innreisestempel
Problemer. Selvfølgelig.
"Sitt her"
"Svar på disse spørsmålene"
"Ta av deg skoene"
"Tøm lommene"
"Legg genseren din her"
"Har du en dagbok?"
"Svar på disse spørsmålene"
"Kom hit"
"Christian?"
"Født i Tanzania?"
"Svar på disse spørsmålene"
1,5 time
(U)sikkerhetsklarering 6/6 - Ny rekord for mitt skremmende åsyn.
Det hele endte opp med konklusjonen at jeg tross alt ikke hadde kjemiske våpen i bagasjen min. Men jeg var jo fortsatt en stor fare.
Sett på den positive siden fikk jeg jo god hjelp til å sjekke inn og et fint følge helt inn igjennom passkontrollen. Der sa de ikke: "takk for nå", ikke: "takk for samarbeidet", ikke: "Shalom", Ikke: "Lehitraot". Men de sa: "Go straight"
Ah, Israel.
P.S. Idag har jeg spist svin... Tenk om de hadde funnet ut det i går!
fredag 20. mars 2009
søndag 8. mars 2009
Purim...
Purim er en av de jødiske høytidene vi ikke har adoptert til kristendommen. Derfor måtte jeg en liten tur inn på wikipedia for å sjekke hvilken høytid som egentlig stod for døren... Bare for å vite hva som forventes av meg liksom.
Jeg siterer fra wikipedia:
Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch פּוּרִים , pūrīm) feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars [1]. Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach.
Ordet Purim betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen.
Dagen før Purim er en fastedag som kalles Ta'anit Ester, Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen.
På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli.
I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant ashkenaziske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt.
Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv.
Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat).
Sitat slutt
Jeg tror jeg vet sånn cirka hvorfor denne høytiden ikke slo helt an i de kristne kretser. Kan du skjønne hvorfor?
Hva forventes altså av meg?
1. Jeg skal lese Esters bok (OK)
2. Kauke hver gang navnet Haman blir nevnt, må for øvrig ikke forveksles med Hamas, selv om det i disse dager kanskje ville vært aktuelt. Spørsmålet er om jeg skal anvende brølemetode eller hylemetode. Det kommer nok an på punkt 3... (OK)
3. Jeg skal drikke så masse alkohol at jeg ikke kan vite forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai»
Dersom dette er standarde for hvor alkoholpåvirket en må være, er det ikke rart at offentlig kontorer og andre arbeidsplasser holder stengt dagen etterpå. Men at det kan bli morro å se på, det er det ingen tvil om.
"Lovprishjet være han derre... åhhh... Goe mann! Ja, d va kompis d!"
4. Gi ut gaver. Etter den økonomiske krisen er volontører faktisk frikjent, ved israelsk lov, fra å gi gaver i år.
5. Å kle meg ut. Ja.... Hvordan skal en gli inn i en jødisk høytid.
Jeg har tenk mange bra tanker, men nærmere ettertanke gir rødt lys for tempelridder, Otto Jespersen og Vebjørn Selbekk. Jeg går derimot i generalsekretærens fotspor og føyer meg til fartøyet som skipsgutt...
Jeg siterer fra wikipedia:
Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch פּוּרִים , pūrīm) feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars [1]. Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach.
Ordet Purim betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen.
Dagen før Purim er en fastedag som kalles Ta'anit Ester, Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen.
På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli.
I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant ashkenaziske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt.
Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv.
Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat).
Sitat slutt
Jeg tror jeg vet sånn cirka hvorfor denne høytiden ikke slo helt an i de kristne kretser. Kan du skjønne hvorfor?
Hva forventes altså av meg?
1. Jeg skal lese Esters bok (OK)
2. Kauke hver gang navnet Haman blir nevnt, må for øvrig ikke forveksles med Hamas, selv om det i disse dager kanskje ville vært aktuelt. Spørsmålet er om jeg skal anvende brølemetode eller hylemetode. Det kommer nok an på punkt 3... (OK)
3. Jeg skal drikke så masse alkohol at jeg ikke kan vite forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai»
Dersom dette er standarde for hvor alkoholpåvirket en må være, er det ikke rart at offentlig kontorer og andre arbeidsplasser holder stengt dagen etterpå. Men at det kan bli morro å se på, det er det ingen tvil om.
"Lovprishjet være han derre... åhhh... Goe mann! Ja, d va kompis d!"
4. Gi ut gaver. Etter den økonomiske krisen er volontører faktisk frikjent, ved israelsk lov, fra å gi gaver i år.
5. Å kle meg ut. Ja.... Hvordan skal en gli inn i en jødisk høytid.
Jeg har tenk mange bra tanker, men nærmere ettertanke gir rødt lys for tempelridder, Otto Jespersen og Vebjørn Selbekk. Jeg går derimot i generalsekretærens fotspor og føyer meg til fartøyet som skipsgutt...
onsdag 4. mars 2009
På tråden med "private number"
Mike ringte igjen idag - etter flere bønner til Gud om at han må ringe igjen. Gud arbeider utvilsomt i Mike. Det er stort å få se hvordan han får se mer og mer av Gud.
Hva har skjedd siden sist gang?
1. Mike har tatt steget han ikke har turt før. Nå har han kjøpt seg et Nytestamente. Den nye pakten. Etter å ha lest litt i det har han funnet ut at den nye pakten er mye mer "anvendelig" enn den gamle pakten. GT snakker om lover som nesten blir ulogiske, mens Jesu lærer oss hvordan vi skal leve livet forteller Mike meg. Det er herlig i mine ører. Så langt har han lest litt i evangeliene og de tre første kapitlene i romerbrevet. På spørsmålet om hva som har vært mest utfordrende eller den største aha-opplevelsen, sier han "The love of Christ". At Gud elsket verden så høyt at han fornedret seg selv til å bli menneske er bare helt fantastisk sier han.
2. Som om ikke det å gå til innkjøp av et NT var et stort nok skritt har han faktisk evangelisert for første gang. Tro det eller ei!
Han var i samtale med en religiøs jøde om hva han trengte i livet.
Ortodoks jøde: Du må finne det du har behov for i livet
Mike: Jeg har funnet det
Ortodoks jøde: Å?
Mike: Ja, Jesus er alt jeg trenger!
Litt lenger ute i samtalen:
Ortodoks Jøde: Kan du forklare hvorfor kristne ikke levere etter loven?
Mike: Jesus har fullført loven for oss!
Dette gir meg frysninger på ryggen!
3. Jeg fortalte at jeg måtte innrømme noe til ham; "Jeg har fortalt en del folk hjemme i Norge om deg, det er mange av mine venner og kjente som ber for deg nå. De spør hele tiden hvordan det går med deg og er oppriktig interreserte." Mike svarte: "Wow! Tusen takk!!! Det betyr masse, og det er godt å høre."
"Mange ber om at du må finne sannheten som du leter så etter"
"Jeg har funnet den!"
Amen! Takk Herre Jesus!
Jeg ber og håper på at Mike må fortsette med å søke Gud og finne sannheten om Messias i Bibelen. Vær med å be om at Gud må gi meg visdom i videre samtaler med ham og at Den Hellige Ånd må bruke meg som et verktøy og en munn som taler HANS ord, ikke mine. Be om at Mike kan komme helt frem til og bli i Sannhets erkjennelse og at Sannheten må sette han fri!
Til Guds Ære!
Hva har skjedd siden sist gang?
1. Mike har tatt steget han ikke har turt før. Nå har han kjøpt seg et Nytestamente. Den nye pakten. Etter å ha lest litt i det har han funnet ut at den nye pakten er mye mer "anvendelig" enn den gamle pakten. GT snakker om lover som nesten blir ulogiske, mens Jesu lærer oss hvordan vi skal leve livet forteller Mike meg. Det er herlig i mine ører. Så langt har han lest litt i evangeliene og de tre første kapitlene i romerbrevet. På spørsmålet om hva som har vært mest utfordrende eller den største aha-opplevelsen, sier han "The love of Christ". At Gud elsket verden så høyt at han fornedret seg selv til å bli menneske er bare helt fantastisk sier han.
2. Som om ikke det å gå til innkjøp av et NT var et stort nok skritt har han faktisk evangelisert for første gang. Tro det eller ei!
Han var i samtale med en religiøs jøde om hva han trengte i livet.
Ortodoks jøde: Du må finne det du har behov for i livet
Mike: Jeg har funnet det
Ortodoks jøde: Å?
Mike: Ja, Jesus er alt jeg trenger!
Litt lenger ute i samtalen:
Ortodoks Jøde: Kan du forklare hvorfor kristne ikke levere etter loven?
Mike: Jesus har fullført loven for oss!
Dette gir meg frysninger på ryggen!
3. Jeg fortalte at jeg måtte innrømme noe til ham; "Jeg har fortalt en del folk hjemme i Norge om deg, det er mange av mine venner og kjente som ber for deg nå. De spør hele tiden hvordan det går med deg og er oppriktig interreserte." Mike svarte: "Wow! Tusen takk!!! Det betyr masse, og det er godt å høre."
"Mange ber om at du må finne sannheten som du leter så etter"
"Jeg har funnet den!"
Amen! Takk Herre Jesus!
Jeg ber og håper på at Mike må fortsette med å søke Gud og finne sannheten om Messias i Bibelen. Vær med å be om at Gud må gi meg visdom i videre samtaler med ham og at Den Hellige Ånd må bruke meg som et verktøy og en munn som taler HANS ord, ikke mine. Be om at Mike kan komme helt frem til og bli i Sannhets erkjennelse og at Sannheten må sette han fri!
Til Guds Ære!
mandag 2. mars 2009
Ein legende blEI LATterliggjort
Så var helga over og Eilat kan krysses av som "Check"
For å være ærlig.
Det finnes sannheter, det finnes modifiserte sannheter og det finnes sannheter turister lager selv for å tro at de har vært på en god ferie.
"Vi hadde tidenes tur til tidenes plass... osv"
Eilat var en skuffelse.
Beklager til alle Eilat fans der ute, men jeg siere dere sannheten.
Etter å ha opplevd Mombasa med strender lange og brede som sju gode år, var Stranden i Eilat kort og liten som en mager ku.
Snorklingen i Eilat var ok. Finer koraller og fine fisker. Men dersom du har vært i Shimoni i Kenya og sett hva det indiske hav har å tilby, ser Coral Reef i Eilat ut som en ønskebrønn.
Akvariet i Eilat var meget bra. Men når du har vært i Japan og sett hva overentusiastiske japanske genier har gjort med sine fisker og pingviner, blir Eilat som akvariebutikken på hjørnet. Og når du kjøper en fisk, er det dessuten hull i posen.
Kanskje jeg har reist for masse for å synes at Eilat var noe tess?
Det kan jeg motbevise ved å henvise til Rennesøydagen på kaien i vigevår. På Rennesøy kan vil til og med skrape sammen nok sjapper som tilsvarer juggelsjappene på stranden i Eilat.
Anyway.
For å se det positive i Eilat: The Shelter.
Et fantastisk herberge, kristent sådan. Bo her og få bibeltimer, kveldsmøter, nytt bekjentskap og kveldsmat for bare 50 NIS døgnet. Fantastisk sted som gjorde turen verdt pengene.
Skal jeg tilbake til Eilat?
Kanskje det, for å bli brun, men heller en tur til Tiberias. Til nå, den koseligeste byen jeg har vært i.
Innvendinger?
Chris
En kompis fra Akvariet.
Middelhavsrommet. Deilig lys å slappe av i fant jeg ut.
Igrunn idyll. Kanskje jeg er kresen?
Og kjeder en seg, er jo alltid fotografering en utvei...
For å være ærlig.
Det finnes sannheter, det finnes modifiserte sannheter og det finnes sannheter turister lager selv for å tro at de har vært på en god ferie.
"Vi hadde tidenes tur til tidenes plass... osv"
Eilat var en skuffelse.
Beklager til alle Eilat fans der ute, men jeg siere dere sannheten.
Etter å ha opplevd Mombasa med strender lange og brede som sju gode år, var Stranden i Eilat kort og liten som en mager ku.
Snorklingen i Eilat var ok. Finer koraller og fine fisker. Men dersom du har vært i Shimoni i Kenya og sett hva det indiske hav har å tilby, ser Coral Reef i Eilat ut som en ønskebrønn.
Akvariet i Eilat var meget bra. Men når du har vært i Japan og sett hva overentusiastiske japanske genier har gjort med sine fisker og pingviner, blir Eilat som akvariebutikken på hjørnet. Og når du kjøper en fisk, er det dessuten hull i posen.
Kanskje jeg har reist for masse for å synes at Eilat var noe tess?
Det kan jeg motbevise ved å henvise til Rennesøydagen på kaien i vigevår. På Rennesøy kan vil til og med skrape sammen nok sjapper som tilsvarer juggelsjappene på stranden i Eilat.
Anyway.
For å se det positive i Eilat: The Shelter.
Et fantastisk herberge, kristent sådan. Bo her og få bibeltimer, kveldsmøter, nytt bekjentskap og kveldsmat for bare 50 NIS døgnet. Fantastisk sted som gjorde turen verdt pengene.
Skal jeg tilbake til Eilat?
Kanskje det, for å bli brun, men heller en tur til Tiberias. Til nå, den koseligeste byen jeg har vært i.
Innvendinger?
Chris
En kompis fra Akvariet.
Middelhavsrommet. Deilig lys å slappe av i fant jeg ut.
Igrunn idyll. Kanskje jeg er kresen?
Og kjeder en seg, er jo alltid fotografering en utvei...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
