I solidaritet med mamma, pappa, ellinor og deres reisefølge har jeg bestemt meg for å trekke sørover. Om ikke for godt, så i alle fall for helgen.
Mål:
1. Å komme seg litt ut av Jerusalem
2. Oppleve Eilat
3. Slappe av
Oppskrift:
1. Ta buss til Eilat
2. Bo på "The shelter" som er et kristent herberge. Billig og greit
3. Ta med en bok
4. Ta med badebukse
5. Passe på å lene seg akuratt nok tilbake til at du får imaget "laidback"
Reisefølge:
Kommer svært godt overens med gutten jeg bor sammen med, tror vi skal kose oss en hel del.
Fra varmen i Eilat ønskes det en god helg til folket i Tanzania, folket i Norge og de alle andre merkelige nasjonene som er innom bloggen min av en eller annen grunn. Takk for besøket og velkommen igjen til dere.
onsdag 25. februar 2009
søndag 22. februar 2009
Når gjengen blir mindre
Tider skal komme og tider skal henrulle. Du vet at du er i en internasjonal gjeng når du bare får kjenne folk i et halvt år før du må ta farvel.
Denne gangen var det Ken som sa farvel.
Ken var vel kanskje den første kompisen av hankjønn her nede, og det er gjennom han jeg har blitt kjent med bortimot 80% av de jeg kjenner her nede. Fotball, Hiking, Sykkeltur, Sushi og Kirkekaffe. En god fyr.
Men slik er det nå engang. Livet går videre. Men ikke før du har hatt en overraskelsesfarvelfest for vedkommende som reiser. Vi var rundt 20 stykk samlet i leiligheten for å "feire" hans avskjed.
Slik er altså livet som volontør i utlandet. Du vil bli kjent med folk du etter all sannsynligvis aldri vil treffe igjen. Hvordan forholde seg til det? Utfordring.
Sånn apropos volontør. Dere som er klare for et friår eller å reise litt eller bli kjent med israel, kan jo se her. Caspari leter nemlig etter en ny volontør til neste år.
Ellers går livet som vanlig. For å speede opp hverdagen kan du for eksempel be en av dine totalt uerfarne medboere om å klippe håret ditt. Det kan bli katastrofe, men i dette tilfellet gikk det bra. Silje imponerte med medfødte frisøregenskaper.
Værmessig står det ikke så bra til her i Jerusalem. Lørdag våknet jeg av tordenbrak, samt at haglet banket på vinduet mitt. Afrikansk vinter, hjemmekjært nok i grunn...
Ellers alt vel.
Et lite utvalg av folkene på Kens avsjedsfest.
Silje og Ken på avskjedsmiddag på Cinemateque.
Det nærmeste jeg kommer vinter i år.
Siljes Friørbrillianse.
Denne gangen var det Ken som sa farvel.
Ken var vel kanskje den første kompisen av hankjønn her nede, og det er gjennom han jeg har blitt kjent med bortimot 80% av de jeg kjenner her nede. Fotball, Hiking, Sykkeltur, Sushi og Kirkekaffe. En god fyr.
Men slik er det nå engang. Livet går videre. Men ikke før du har hatt en overraskelsesfarvelfest for vedkommende som reiser. Vi var rundt 20 stykk samlet i leiligheten for å "feire" hans avskjed.
Slik er altså livet som volontør i utlandet. Du vil bli kjent med folk du etter all sannsynligvis aldri vil treffe igjen. Hvordan forholde seg til det? Utfordring.
Sånn apropos volontør. Dere som er klare for et friår eller å reise litt eller bli kjent med israel, kan jo se her. Caspari leter nemlig etter en ny volontør til neste år.
Ellers går livet som vanlig. For å speede opp hverdagen kan du for eksempel be en av dine totalt uerfarne medboere om å klippe håret ditt. Det kan bli katastrofe, men i dette tilfellet gikk det bra. Silje imponerte med medfødte frisøregenskaper.
Værmessig står det ikke så bra til her i Jerusalem. Lørdag våknet jeg av tordenbrak, samt at haglet banket på vinduet mitt. Afrikansk vinter, hjemmekjært nok i grunn...
Ellers alt vel.
Et lite utvalg av folkene på Kens avsjedsfest.
Silje og Ken på avskjedsmiddag på Cinemateque.
Det nærmeste jeg kommer vinter i år.
Siljes Friørbrillianse.
tirsdag 17. februar 2009
Telefon fra "Private Number"
Jeg tenker meg alltid om før jeg svarer på anrop på mobilen når det står "Private Number" Ringeren er anonym, men jeg vet alltid hvem som ringer på skjult nummer.
Hva skal vi snakke om idag? tenker jeg. Hva har han i tankene i dag?
Det begynte en søndags ettermiddag. Telefonen ringte og en kar skulle ha tak i Moshe.
Beklager, sier jeg, men det arbeideringen Moshe her.
Å? Hvor er jeg kommet da?
Caspari Center.
Ok, hva driver dere med?
Vi arbeider blandt messianske jøder.
Hva?! Hva er messianske jøder.
Det er jøder som er kommet til tro på at Jesus Kristus er Messias.
Hæ?! Finnes det jøder som tror på Jesus?
Ja
Hvor mange?
Emmm.... Er ikke helt sikker, en del tusen i alle fall.
Hm. Forklar. Hva tror de på?
De tror at Jesus Kristus er den Messias som Gud lover det jødiske folk gjennom hele GT
Finnes det dekning for å tro det?
Ja, definitivt. Alle messiasprofetiene i GT stemmer jo overens med Jesu liv.
Wow. Hvor kan jeg få vite mer om dette?
Du kan lese NT, du kan komme hit og sitte å lese bøker i biblioteket vårt eller snakke med kristne mennesker.
Er du gal? Jeg vil ikke bli sett med kristne, og i alle fall ikke med et NT i hånda. Da får jeg seriøse problemer.
Ingen trenger å vite at du kommer hit og leser, vi kan ikke si noe til noen om hvem som leser hva her hos oss.
Nei, det blir for risky...
Jeg måtte videre fra jobb, og samtalen varte ikke så lenge. Men historien slutter ikke der. Nøyaktig en uke etterpå ringer den samme typen og har en rekke spørsmål om Jesus og Messiasprofetier i GT og om den nye pakten. Vi ble sittende i to timer på telfonen å snakke. Jeg prøvde å vise han linjene mellom GT og NT og hva GT sier om Jesus. Samt at Gud har lovet en ny pakt.
Dette innlegget kunne blitt langt dersom jeg skulle gjengitt alle samtalene våre. Han har ringt meg flere ganger og vi har ofte suttet i halvannen til to timer og snakket om den kristne troen.
Han har forklart meg at hver gang han ser et kors, i hvilken som helst sammenheng, føler han en dragning mot korset, som om Gud vil si han noe gjennom symbolikken og hva korset betyr. Jeg har forklart ham hva som skjedde på korset og han reagerer med "Wow, Det er jo helt fantastisk"
Det er stort å få høre, om enn bare på telefonen, hvordan budskapet om Jesus kan bevege et menneske. Vi har bedt sammen på telefon og han ber ofte samme bønnen.
"Kjære Jesus, bare å nevne navnet ditt gir meg frysninger. Det er noe spesielt med deg. La meg få se hva du vil med meg, la meg få forstå hvorfor du kaller på meg."
Når jeg ber om at han må få se at Jesus er eneste veien til Faderen og at det ikke finnes frelse i noe annet navn, svarer han med et høylytt JA!
Jeg har aldri truffet personen bak "Private Number", men eg vet at han heter Mike, er jøde, at han er genuint søkende og at han trenger mennesker som kan bære han frem i bønn.
Be om at han må få frimodighet til å ringe og at jeg må få visdom til å svare.
De siste gangene vi har snakket, har han fortalt at han har sneket seg inn i en bokbutikk og lest igjennom hele Matteusevangeliet. "For et mirakel jomfrufødselen er!"
Jeg oppfordret han til å lese romerbrevet neste gang, så kunne vi ta en prat om det han leste der.
Det siste jeg hørte fra han var en kort samtale hvor han gjerne ville snakke om lovgjerninger, jeg fikk ikke vite mer før vi måtte legge på, men noe forteller meg at han har smugkikket i romerbrevet.
Vær med å be for Mike, og at han må få se lyset og se Frelsen.
Hva skal vi snakke om idag? tenker jeg. Hva har han i tankene i dag?
Det begynte en søndags ettermiddag. Telefonen ringte og en kar skulle ha tak i Moshe.
Beklager, sier jeg, men det arbeideringen Moshe her.
Å? Hvor er jeg kommet da?
Caspari Center.
Ok, hva driver dere med?
Vi arbeider blandt messianske jøder.
Hva?! Hva er messianske jøder.
Det er jøder som er kommet til tro på at Jesus Kristus er Messias.
Hæ?! Finnes det jøder som tror på Jesus?
Ja
Hvor mange?
Emmm.... Er ikke helt sikker, en del tusen i alle fall.
Hm. Forklar. Hva tror de på?
De tror at Jesus Kristus er den Messias som Gud lover det jødiske folk gjennom hele GT
Finnes det dekning for å tro det?
Ja, definitivt. Alle messiasprofetiene i GT stemmer jo overens med Jesu liv.
Wow. Hvor kan jeg få vite mer om dette?
Du kan lese NT, du kan komme hit og sitte å lese bøker i biblioteket vårt eller snakke med kristne mennesker.
Er du gal? Jeg vil ikke bli sett med kristne, og i alle fall ikke med et NT i hånda. Da får jeg seriøse problemer.
Ingen trenger å vite at du kommer hit og leser, vi kan ikke si noe til noen om hvem som leser hva her hos oss.
Nei, det blir for risky...
Jeg måtte videre fra jobb, og samtalen varte ikke så lenge. Men historien slutter ikke der. Nøyaktig en uke etterpå ringer den samme typen og har en rekke spørsmål om Jesus og Messiasprofetier i GT og om den nye pakten. Vi ble sittende i to timer på telfonen å snakke. Jeg prøvde å vise han linjene mellom GT og NT og hva GT sier om Jesus. Samt at Gud har lovet en ny pakt.
Dette innlegget kunne blitt langt dersom jeg skulle gjengitt alle samtalene våre. Han har ringt meg flere ganger og vi har ofte suttet i halvannen til to timer og snakket om den kristne troen.
Han har forklart meg at hver gang han ser et kors, i hvilken som helst sammenheng, føler han en dragning mot korset, som om Gud vil si han noe gjennom symbolikken og hva korset betyr. Jeg har forklart ham hva som skjedde på korset og han reagerer med "Wow, Det er jo helt fantastisk"
Det er stort å få høre, om enn bare på telefonen, hvordan budskapet om Jesus kan bevege et menneske. Vi har bedt sammen på telefon og han ber ofte samme bønnen.
"Kjære Jesus, bare å nevne navnet ditt gir meg frysninger. Det er noe spesielt med deg. La meg få se hva du vil med meg, la meg få forstå hvorfor du kaller på meg."
Når jeg ber om at han må få se at Jesus er eneste veien til Faderen og at det ikke finnes frelse i noe annet navn, svarer han med et høylytt JA!
Jeg har aldri truffet personen bak "Private Number", men eg vet at han heter Mike, er jøde, at han er genuint søkende og at han trenger mennesker som kan bære han frem i bønn.
Be om at han må få frimodighet til å ringe og at jeg må få visdom til å svare.
De siste gangene vi har snakket, har han fortalt at han har sneket seg inn i en bokbutikk og lest igjennom hele Matteusevangeliet. "For et mirakel jomfrufødselen er!"
Jeg oppfordret han til å lese romerbrevet neste gang, så kunne vi ta en prat om det han leste der.
Det siste jeg hørte fra han var en kort samtale hvor han gjerne ville snakke om lovgjerninger, jeg fikk ikke vite mer før vi måtte legge på, men noe forteller meg at han har smugkikket i romerbrevet.
Vær med å be for Mike, og at han må få se lyset og se Frelsen.
tirsdag 10. februar 2009
Statusrapport valgnatten
Det lyner, tordner og hagler i Jerusalem. (For dere som var misunnelige på den tidlige våren her)
Det ser ut som om Tzipi Livni har gjort det bra i valgkampen.
Og Charles Price taler fortsatt bra.
Det ser ut som om Tzipi Livni har gjort det bra i valgkampen.
Og Charles Price taler fortsatt bra.
Dagens happening
En gammel overtro oppfordrer foreldre til å forutsi sine barns fremtid. Folkelig visdom forelsår at mens barna fortsatt er små pjokker, skal foreldrene plassere en flaske vin, noen penger og en Bibel innenfor barnas rekkevidde. Hvis den ligge går hen og plukker opp Bibelen, vil barnet gi seg til en åndelig livsstil. Dersom barnet plukker opp vinflasken, ja, da ligger det hedonisme i kortene. Dersom pengene er valget barnet vil ta, betyr det et liv med buisness og rikdom.
Historien forteller om en far som var ivrig etter å legge planer for sin sønns fremtid. Han satte dermed i gang med denne testen. I en tilfeldig rekkefølge plasserte han disse tre gjenstandene på bordet innenfor sønnens rekkevidde og ventet i spenning på hva sønnen ville gjøre. Den lille karen tasset bort til bordet, lot blikket gå sakte over alle gjenstandene og rakte hånden sakte mot Bibelen. Med Bibelen i hånd tok gutten en liten pause, som for å tenke seg om. Deretter tok han pengene, la de inn i Bibelen, la Bibelen under armen, tok vinflasken med den andre hånda og tasset bort med alle tre med små balanseproblemer.
Bestefaren til denne lille gutten hadde stått og sett på det hele. Når han så skuffelsen i sin sønns ansikt, sa han: "Dette er dårlig nytt, han kommer til å bli en politiker."
Idag er det valg i Israel...
Det betyr en fridag for ansatte ved Caspari Center. Når det gjelder hva jeg har satt meg inn i av valkampen osv, er det begrenset. Desverre.
Men de har tydeligvis jobben sin. Statsministerkandidater henger på alle busser og på hvert hjørne i byen. Avisene har sin daglige dose med valgstoff, både i Israel og i Norge.
Praten mellom de gamle damene på butikken i dag var meget oppløftende:
"Det var lett å stemme i år, det var ingen køer"
Lykke til, Israel. All the best.
Historien forteller om en far som var ivrig etter å legge planer for sin sønns fremtid. Han satte dermed i gang med denne testen. I en tilfeldig rekkefølge plasserte han disse tre gjenstandene på bordet innenfor sønnens rekkevidde og ventet i spenning på hva sønnen ville gjøre. Den lille karen tasset bort til bordet, lot blikket gå sakte over alle gjenstandene og rakte hånden sakte mot Bibelen. Med Bibelen i hånd tok gutten en liten pause, som for å tenke seg om. Deretter tok han pengene, la de inn i Bibelen, la Bibelen under armen, tok vinflasken med den andre hånda og tasset bort med alle tre med små balanseproblemer.
Bestefaren til denne lille gutten hadde stått og sett på det hele. Når han så skuffelsen i sin sønns ansikt, sa han: "Dette er dårlig nytt, han kommer til å bli en politiker."
Idag er det valg i Israel...
Det betyr en fridag for ansatte ved Caspari Center. Når det gjelder hva jeg har satt meg inn i av valkampen osv, er det begrenset. Desverre.
Men de har tydeligvis jobben sin. Statsministerkandidater henger på alle busser og på hvert hjørne i byen. Avisene har sin daglige dose med valgstoff, både i Israel og i Norge.
Praten mellom de gamle damene på butikken i dag var meget oppløftende:
"Det var lett å stemme i år, det var ingen køer"
Lykke til, Israel. All the best.
lørdag 7. februar 2009
Velsignet helg
En god helg er til ende. Endelig kom tiden da jeg kunne få roe ned sjelen og hente litt krefter.
En bedre start på helgen enn jeg fikk kunne ikke engang Haruki Murakami med sin magiske realisme komt opp med en gang.
Det har seg slik at jeg mistet lommeboken min på bussen. Dette medførte en hel del leting i leiligheten og andre ubeleiligheter med tanke på sertifikater og bankkort.
Men for å gjøre fortellingen kort:
Jeg fikk en telefon fra Foreningen for nasjonalparker i Israel. De sa at en hadde funnet lommeboken min og sett navnet mitt på et nasjonalparkkort og ringt kompisen sin i nasjonalparkforeningen for å få tak i nummeret mitt. Slik infor er sikkert konfidensiell og kan ikke gis ut. Dermed fikk jeg nummeret til fyren som hadde funnen lommeboka mi av kompisen hans i nasjonalparkforeningen. Jeg ringte ham og fikk etter mye om og men avtalt å møte ham på plass 1. Plass 1 funket ikke som møtested i og med at han kjørte buss og var for tidlig ute, siden passasjerene ikke kunne vente, måtte vi avtale plass 2. På plass 2 stod han med bussen og ventet på meg. Og med seg hadde han alt. Bønnesvar.
I tillegg har jeg hatt besøk av Gunstein og Jon Sondre. Enkelt besøk som står for underholdning og mat. Deilig å få slappe litt av med godtfolk av slikt kaliber.
DVD-spilleren har fått kjøre seg litt varm igjen. Sammen med en del boklesing i sola på altanen kan det vel sies at det kulturelle kravet for helgen er dekket.
Når du i tillegg kan avslutte helgen med en bedre middag på restarant med gode folk, komme seg hjem og i seng før tolv, ja da kan helgen sies å være velsignet vellykket.
Uken som kommer er uten planer. Den skal vel brukes til å gjenopprette linjene hjem til Norge. Kontakten nordover har møtt noen skjær i alt som har pågått her nede. I tillegg skal vel Ravi Zacharias få lære meg litt av hvert i boken The Grand Weaver.
Kanskje uken uten planer gjør at orkesterplass kan få litt bilder igjen, vinterdvalen er forhåpentligvis over for denne gang. Orkesterplass er på vei mot vår. Det er i alle fall følelsen du får når du sitter å svetter av å lese Jan Guillou ute i sola.
Nyt været! Og pass på ryggen når du måker all snøen!
Chris
En bedre start på helgen enn jeg fikk kunne ikke engang Haruki Murakami med sin magiske realisme komt opp med en gang.
Det har seg slik at jeg mistet lommeboken min på bussen. Dette medførte en hel del leting i leiligheten og andre ubeleiligheter med tanke på sertifikater og bankkort.
Men for å gjøre fortellingen kort:
Jeg fikk en telefon fra Foreningen for nasjonalparker i Israel. De sa at en hadde funnet lommeboken min og sett navnet mitt på et nasjonalparkkort og ringt kompisen sin i nasjonalparkforeningen for å få tak i nummeret mitt. Slik infor er sikkert konfidensiell og kan ikke gis ut. Dermed fikk jeg nummeret til fyren som hadde funnen lommeboka mi av kompisen hans i nasjonalparkforeningen. Jeg ringte ham og fikk etter mye om og men avtalt å møte ham på plass 1. Plass 1 funket ikke som møtested i og med at han kjørte buss og var for tidlig ute, siden passasjerene ikke kunne vente, måtte vi avtale plass 2. På plass 2 stod han med bussen og ventet på meg. Og med seg hadde han alt. Bønnesvar.
I tillegg har jeg hatt besøk av Gunstein og Jon Sondre. Enkelt besøk som står for underholdning og mat. Deilig å få slappe litt av med godtfolk av slikt kaliber.
DVD-spilleren har fått kjøre seg litt varm igjen. Sammen med en del boklesing i sola på altanen kan det vel sies at det kulturelle kravet for helgen er dekket.
Når du i tillegg kan avslutte helgen med en bedre middag på restarant med gode folk, komme seg hjem og i seng før tolv, ja da kan helgen sies å være velsignet vellykket.
Uken som kommer er uten planer. Den skal vel brukes til å gjenopprette linjene hjem til Norge. Kontakten nordover har møtt noen skjær i alt som har pågått her nede. I tillegg skal vel Ravi Zacharias få lære meg litt av hvert i boken The Grand Weaver.
Kanskje uken uten planer gjør at orkesterplass kan få litt bilder igjen, vinterdvalen er forhåpentligvis over for denne gang. Orkesterplass er på vei mot vår. Det er i alle fall følelsen du får når du sitter å svetter av å lese Jan Guillou ute i sola.
Nyt været! Og pass på ryggen når du måker all snøen!
Chris
tirsdag 3. februar 2009
Mr. Chris med feriefølge og de
Bloggen kan sies å ha hatt en sabbatsmåned i januar. I tillegg til masse besøk har det vært masse annet å henge fingrene i. Jeg kunne kommet med tomme løfter om at alt skal forbedre seg i fremtiden, men de ville vært hva de er, tomme løfter. Men jeg skal riktignok prøve å levere litt mer enn i januar.
Siden sist har jeg hatt nok en gjeng på besøk. Mine gode venner Geir Henning og Silje Tunheim, Maria og Gjermund kom på besøk den siste uka i januar. Jeg hadde fått en uke fri fra jobb og fikk være med på å leke turist. Deilig. Det hele endte opp med at vi leide en bil uten planer, noe som innebærer at du kjører til du treffer på det billigste overnattingsstedet. Det gir gode minner og mange smil. Jeg hadde en utrolig flott uke, godt med bra selskap.
Ellers kan det nevnes at staben på Caspari er i vekst. I tillegg til Henna, en finsk volontør som kom i januar, er det nå blitt ansatt en Israeli Director. Dette gjør jo at kontoret til tider er folksomt, i motsetning til tidligere i år. Caspari forandrer seg også i Nord Amerika hvor vi har fått en ny North American Director. Tider skal komme...
Ønsker dere en fin dag alle sammen.
Chris
Siden sist har jeg hatt nok en gjeng på besøk. Mine gode venner Geir Henning og Silje Tunheim, Maria og Gjermund kom på besøk den siste uka i januar. Jeg hadde fått en uke fri fra jobb og fikk være med på å leke turist. Deilig. Det hele endte opp med at vi leide en bil uten planer, noe som innebærer at du kjører til du treffer på det billigste overnattingsstedet. Det gir gode minner og mange smil. Jeg hadde en utrolig flott uke, godt med bra selskap.
Ellers kan det nevnes at staben på Caspari er i vekst. I tillegg til Henna, en finsk volontør som kom i januar, er det nå blitt ansatt en Israeli Director. Dette gjør jo at kontoret til tider er folksomt, i motsetning til tidligere i år. Caspari forandrer seg også i Nord Amerika hvor vi har fått en ny North American Director. Tider skal komme...
Ønsker dere en fin dag alle sammen.
Chris
Abonner på:
Innlegg (Atom)
