Kulturelle opplevelser - selv hos frisøren

Jeg har stadig vekk mottatt hint fra folk rundt meg om at jeg kanskje burde ta en tur til frisøren. Greit nok. Men så må man ta valget over alle valg. Skal en gå til en Jødisk frisørsalong hvor de kanskje har litt roen på vestlig hår, eller skal man ta turen inn i gamlebyen til araberfrisørene som har sine særegne sveiser?
Etter Knuts anbefaling endte jeg opp hos araberen ved New Gate.

Det man kan ha i minne når en går til en araberfrisør er at det ikke er selve klippen som er viktig, men det er hvilke etterbehandlinger du velger. Jeg gikk inn, fast bestemt på å svare ja til alle tilbud som ble gitt meg.

"Hi, my friend"
Grei start.

"Need a haircut?"
Ja, hvorfor ikke"

"Wash"
Jada

"A shave afterwards, I'll do it twice with the razor"
Fett nok.

Vi setter i gang. Jeg setter meg til rette etter hårvasken og tenker på hvordan jeg vil ha håret. Når jeg har tenkt meg ferdig, er han ferdig med å klippe meg. Kort og godt. Det tok ikke lange tiden.

"Very fresh my friend. You like it? It's beautiful"
OK

"Let's shave now"
Mm

Greit og behagelig. Tanken på at det ikke er alle som ville sluppen en araber med kniv til i ansiktet slår meg ikke engang. Jeg hører heller på at frisøren diskuterer hunderaser med naboen sin.
To ganger over med barberkniven og glatt som en barnerompe. Det skulle en i alle fall tro...

"So, my friend. Do you want me to do the thread? Then it will be all fresh"
Jeg tenker: "Tråd, Hæ? Hva skal han med en tråd?"
Jeg sier: "Yeah, offcourse"

Så setter det i gang. Han trekker fram en to meter lang tråd og begynner å spinne den mellom to hender og munnen. Hva skal han til med nå da? tenker jeg og før jeg vet ordet av det har han begynt å nappe ansiktshårene mine. Jeg skal ikke gi dere en eksegese av ordet behagelig her, det hadde tatt for lang tid. Men dere kan jo tenke dere motsetningen. Til tider kjentes det ut som om Jordan-dalen forplantet seg inn i ansiktet mitt.

Men nå er jeg i alle fall vellfrisert fra halsen og opp. 10 Shekel til den som finner et hår i ansiktet mitt foruten bryn og vipper.

Etter at det hele var over spurte han om jeg ville ha noe gelé i håret. Greit det, da slipper jeg å ha dabbehår på vei hjem liksom. Men det viste seg at det han kalte gelé var noe en kjemiker må ha spesielt sertifikat for å være i besittelse av hjemme i Norge. Etter å ha tatt hånden gjennom håret mitt én gang kunne jeg ikke åpne knytteneven før det varme vannet rant over den vel hjemme.

Slik kan det altså gå. Men hører du meg klage? Neida.


Jeg, min nye hårklipp og vincenten min

Ellers kan jeg også få skryte litt av mine søsken.

Benjamin er seriemester med Mastra IL. Gratulerer så masse!
Ellinor stod på førerprøven idag, og det etter 6 uker i gips!
David gifter seg 28 mars i Utstein Kloster
Ole André.... Ja han er jo en kul bror. Kjempemasse på programmet han også...
Christian: Ja, syns godt jeg og Sørbøkrossen fortjener skryt for dette jeg også.


Mastra på topp!