Begge har vært hos frisøren. Hvem har mest grunn til å juble?
søndag 3. mai 2009
onsdag 29. april 2009
Mediashow fra våren i Jerusalem
Det var kaldt i byen før jeg reiste til Norge i midten av mars. Nå her jeg snart vært i Israel en måned etter det, og kan si at våren er her og er på linje med en god norsk sommer. Her er et lite innblikk i hva som har skjedd denne måneden. Enjoy.
Mest nevneverdig, foruten om en kvartfinale i Champions League, er at jeg har hatt besøk av disse tre gutta. Et besøk av Yngve, Andreas og Kenneth innebærer masse (1) intern humor, (2) hete diskusjoner, (3) masse latter, (4) masse usannsynlig dårlig humor og (5) masse latter.
Her er de avbildet i en debatt milk grotto (hulen hvor Maria sølte en dråpe melk mens hun ammet Jesus) og hvordan det kan ha seg at folk som ikke har kunnet få barn før, etter et besøk i hulen har blitt gravide. Kenneth tror på en guddommelig inngripen, Yngve avviser det hele som katolsk overtro. Andreas føyer seg.
Denne gutten holdt seg i ti dager uten å spise et skikkelig måltid. Siden han var i det hellige land, skulle han faste. Dietten bestod av Loff med sukker på. Kenneth reiste hjem noen kilo lettere, men fikk fremdeles ingen tillegg i hvor mye bagasje han fikk med på flyet. Dermed ble pengene han ikke brukte på mat, brukt til å betale for overvekten.
Langfredag var vi på Bombamela festivalen for å evangelisere og dele ut kristen litteratur. Bombamelafestivalen skulle være noe slikt som en alternativ messe sak. Men det viste seg å være et eneste stort beach party. Klimakset var kanskje når et coverband covret A-HA og Take on me. Om en kan si at han kom helt opp på Morten Harkets lyse toner, så kan eg også si at Telefonkatalogen er en meget interresant bok.
Vi fikk delt ut en del bøker og noen av oss fikk noen gode samtaler. En langfredag med mening.
På bildet har Yngve nettopp skiftet T-skjorte for å gli mer inn i den alternative konteksten. Bra jobba.
Vi sov en natt i Jaffa på Old Jaffa Hostel. Her ville jeg valgt å legge betoningen på ordet OLD. Plassen var Shabby, noen fikk loppebitt og vi delte rom med seks andre gutter. Det gir ti gutter på noen få kvadratmeter, plassert i høyden. Sjarmerende, spesielt når Kenneth var bekymret for at mannen i underkøya på et tidspunkt døde.
Her er utsikten til Tel Aviv fra Jaffa port. Fin kveldstur for fire kulturelt interreserte gutter.
Enkelte ting minner meg bare om Afrika her. Dette er fra toalettet på handlesenteret i Betlehem.
Påskemorgen var vi oppe på oljeberget kl 05.30 for å få med oss soloppgangen. Danskene hadde stelt i stand en andaktstund der oppe. Fint sted å få høre oppstandelsesbudskapet.
Independence day er overstått. Det har vi feiret med grilling og fri fra jobb. Gode ting begge to. I går kveld var jeg nede for å sjekke folkefesten i sentrum. Gatene var fulle, Scener satt opp og fyrverkeri satte kronen på verket. Jeg fikk gratis sukkerspinn av "My friend" fra burgers bar og ble invitert hjem på fest fordi jeg gikk alene og ikke hadde noen å være med.
Israelerne kan virkelig det å feire seg selv. Og de har jo for all del god grunn med de oddsene de har hatt mot seg. Guds folk feiret sin egen nasjon, men måten de feiret på fikk meg til å lure på hvordan de har kommet slik på avveie. De feiret i alle fall ikke som om de er noe Gudsfolk. Kanskje det kan forandre seg med tiden. La oss håpe det.
En siste melding er at Caspari Center enda ikke har funnet en voluntør til høsten. Dersom du selv kunne tenke deg et år i utlandet, eller kjenner noen som kunne hatt "godt av det" så bare ta kontakt, om ikke for å søke, så gjerne for å spør spørsmål.
Dette er Chris i Jerusalem som sier: Hei
Mest nevneverdig, foruten om en kvartfinale i Champions League, er at jeg har hatt besøk av disse tre gutta. Et besøk av Yngve, Andreas og Kenneth innebærer masse (1) intern humor, (2) hete diskusjoner, (3) masse latter, (4) masse usannsynlig dårlig humor og (5) masse latter.
Her er de avbildet i en debatt milk grotto (hulen hvor Maria sølte en dråpe melk mens hun ammet Jesus) og hvordan det kan ha seg at folk som ikke har kunnet få barn før, etter et besøk i hulen har blitt gravide. Kenneth tror på en guddommelig inngripen, Yngve avviser det hele som katolsk overtro. Andreas føyer seg.
Denne gutten holdt seg i ti dager uten å spise et skikkelig måltid. Siden han var i det hellige land, skulle han faste. Dietten bestod av Loff med sukker på. Kenneth reiste hjem noen kilo lettere, men fikk fremdeles ingen tillegg i hvor mye bagasje han fikk med på flyet. Dermed ble pengene han ikke brukte på mat, brukt til å betale for overvekten.
Langfredag var vi på Bombamela festivalen for å evangelisere og dele ut kristen litteratur. Bombamelafestivalen skulle være noe slikt som en alternativ messe sak. Men det viste seg å være et eneste stort beach party. Klimakset var kanskje når et coverband covret A-HA og Take on me. Om en kan si at han kom helt opp på Morten Harkets lyse toner, så kan eg også si at Telefonkatalogen er en meget interresant bok.
Vi fikk delt ut en del bøker og noen av oss fikk noen gode samtaler. En langfredag med mening.
På bildet har Yngve nettopp skiftet T-skjorte for å gli mer inn i den alternative konteksten. Bra jobba.
Vi sov en natt i Jaffa på Old Jaffa Hostel. Her ville jeg valgt å legge betoningen på ordet OLD. Plassen var Shabby, noen fikk loppebitt og vi delte rom med seks andre gutter. Det gir ti gutter på noen få kvadratmeter, plassert i høyden. Sjarmerende, spesielt når Kenneth var bekymret for at mannen i underkøya på et tidspunkt døde.
Her er utsikten til Tel Aviv fra Jaffa port. Fin kveldstur for fire kulturelt interreserte gutter.
Enkelte ting minner meg bare om Afrika her. Dette er fra toalettet på handlesenteret i Betlehem.
Påskemorgen var vi oppe på oljeberget kl 05.30 for å få med oss soloppgangen. Danskene hadde stelt i stand en andaktstund der oppe. Fint sted å få høre oppstandelsesbudskapet.
Independence day er overstått. Det har vi feiret med grilling og fri fra jobb. Gode ting begge to. I går kveld var jeg nede for å sjekke folkefesten i sentrum. Gatene var fulle, Scener satt opp og fyrverkeri satte kronen på verket. Jeg fikk gratis sukkerspinn av "My friend" fra burgers bar og ble invitert hjem på fest fordi jeg gikk alene og ikke hadde noen å være med.
Israelerne kan virkelig det å feire seg selv. Og de har jo for all del god grunn med de oddsene de har hatt mot seg. Guds folk feiret sin egen nasjon, men måten de feiret på fikk meg til å lure på hvordan de har kommet slik på avveie. De feiret i alle fall ikke som om de er noe Gudsfolk. Kanskje det kan forandre seg med tiden. La oss håpe det.
En siste melding er at Caspari Center enda ikke har funnet en voluntør til høsten. Dersom du selv kunne tenke deg et år i utlandet, eller kjenner noen som kunne hatt "godt av det" så bare ta kontakt, om ikke for å søke, så gjerne for å spør spørsmål.
Dette er Chris i Jerusalem som sier: Hei
søndag 19. april 2009
Ei sein kveldstund med mamma på MSN
linda57@xxxxx.no sier:
får du meir besøk før heimreise?
linda57@xxxxx.no sa (23:34):
nå et eg på nøttene frå deg. Deiligt d om kvelden
Chris sier:
ikkje mer besøk nei
hasselnøttene?
linda57@xxxxx.no sier:
ja, hassel. Gode de
Chris sier:
dei e digg
linda57@xxxxx.no sier:
ingen andre veit kor de er så eg får ha de for meg sjøl
Chris sier:
eg hadde funne dei
linda57@xxxxx.no sier:
"litt ekkle" , for de minne meg om småhjernar
Chris sier:
hehe
konge
linda57@xxxxx.no sier:
ja, det hadde du jo, ikke tvil
får du meir besøk før heimreise?
linda57@xxxxx.no sa (23:34):
nå et eg på nøttene frå deg. Deiligt d om kvelden
Chris sier:
ikkje mer besøk nei
hasselnøttene?
linda57@xxxxx.no sier:
ja, hassel. Gode de
Chris sier:
dei e digg
linda57@xxxxx.no sier:
ingen andre veit kor de er så eg får ha de for meg sjøl
Chris sier:
eg hadde funne dei
linda57@xxxxx.no sier:
"litt ekkle" , for de minne meg om småhjernar
Chris sier:
hehe
konge
linda57@xxxxx.no sier:
ja, det hadde du jo, ikke tvil
fredag 3. april 2009
Når man begynner å få sansen for antropologi
Jeg leser en bok for tiden.
En bok av Tudor Parfitt.
Den heter "The lost ark of the covenant"
Jeg greide ikke bare la den stå her uten å bli lest, og du verden for en god underholdning, til tross for at det skal være en seriøs vitenskaplig bok.
Jeg greide ikke la være å le når jeg leste hvilken metode Parfitt bruker i sine antropologiske studier. Han skal forske på Lemba stammen i Zimbabwe og prøve å forstå noe av deres religiøse kult. Hør her, dette er bra forskning:
"...subsequently they did not tell me nearly as much as I had hoped they would. They were tight-lipped about anything to do with their religious practices. It was only my willingness to sit around late into the night, until my whisky had loosened the old men's tounges, that had enabled me to hear something of their remarkable cult."
Dette burde kanskje bli med som pensum i antropologi. Det er jo en grei måte å komme inn på folk som ikke er så åpne ellers.
Herved er forslag sendt til Fjellhaug misjonshøgskole. Det burde jo være mulig å arbeide dette inn i pensum? Bra antropologi vel... Åpne whisky flaska, og woops, så har du fått alle sannheter du trenger.
En bok av Tudor Parfitt.
Den heter "The lost ark of the covenant"
Jeg greide ikke bare la den stå her uten å bli lest, og du verden for en god underholdning, til tross for at det skal være en seriøs vitenskaplig bok.
Jeg greide ikke la være å le når jeg leste hvilken metode Parfitt bruker i sine antropologiske studier. Han skal forske på Lemba stammen i Zimbabwe og prøve å forstå noe av deres religiøse kult. Hør her, dette er bra forskning:
"...subsequently they did not tell me nearly as much as I had hoped they would. They were tight-lipped about anything to do with their religious practices. It was only my willingness to sit around late into the night, until my whisky had loosened the old men's tounges, that had enabled me to hear something of their remarkable cult."
Dette burde kanskje bli med som pensum i antropologi. Det er jo en grei måte å komme inn på folk som ikke er så åpne ellers.
Herved er forslag sendt til Fjellhaug misjonshøgskole. Det burde jo være mulig å arbeide dette inn i pensum? Bra antropologi vel... Åpne whisky flaska, og woops, så har du fått alle sannheter du trenger.
Og de ble lykkelig gift..
Det er snart gått en uke, og det er på tide at Kristin og Davids bryllup får litt oppmerksomhet her.
Til å være grunnen til at jeg reitse til Norge, innfridde bryllupet alle forhåpninger. Du all verden, et fantastisk kjekt bryllup. Og når begge sa ja kan vel ingenting annet gå galt.
Gratulerer så masse, igjen, kjære Kristin og David.
Slik så de altså ut. Herlige.
Med vielse fra Utstein Kloster, er i alle fall kirken upåklagelig.
David venter på sin brud. Har hatt lite øvelse i å ta bryllupsbilder, og poserer derfor som en konfirmant. Ble bedre utover dagen.
Bryllupsbilen er faktisk verdens raskeste defender. Smooth.
Verdens råeste prest hadde kontroll.
Ellers er det jo alltid kjekt å møte familien igjen...
Noen har et utseende bare en mor kan elske
Far og sønn på spørsmålet om hva de syntes om at sønnen måtte reise igjen.
Så er jeg altså tilbake igjen i helliglandet. I morgen tidlig venter jeg besøk fra Kenneth, Yngve og Andreas. Noe som betyr at dere helt sikkert kan følge vårt eventyr andre plasser enn på denne bloggen. Hva med å prøve Kenneths blogg, Andreas' blogg eller Yngves hengeplass på nett (Vår alles kjære navligt). Kanskje det skjer noe der...
Chris
Til å være grunnen til at jeg reitse til Norge, innfridde bryllupet alle forhåpninger. Du all verden, et fantastisk kjekt bryllup. Og når begge sa ja kan vel ingenting annet gå galt.
Gratulerer så masse, igjen, kjære Kristin og David.
Slik så de altså ut. Herlige.
Med vielse fra Utstein Kloster, er i alle fall kirken upåklagelig.
David venter på sin brud. Har hatt lite øvelse i å ta bryllupsbilder, og poserer derfor som en konfirmant. Ble bedre utover dagen.
Bryllupsbilen er faktisk verdens raskeste defender. Smooth.
Verdens råeste prest hadde kontroll.
Ellers er det jo alltid kjekt å møte familien igjen...
Noen har et utseende bare en mor kan elske
Far og sønn på spørsmålet om hva de syntes om at sønnen måtte reise igjen.
Så er jeg altså tilbake igjen i helliglandet. I morgen tidlig venter jeg besøk fra Kenneth, Yngve og Andreas. Noe som betyr at dere helt sikkert kan følge vårt eventyr andre plasser enn på denne bloggen. Hva med å prøve Kenneths blogg, Andreas' blogg eller Yngves hengeplass på nett (Vår alles kjære navligt). Kanskje det skjer noe der...
Chris
fredag 20. mars 2009
Norgetur
Vannet smaker godt og blir varmt før det har gått 3 minutter. Jeg er i Norge.
Før denne paradiske tilstanden krevdes en stor betaling. Mesteparten ble betalt med en og en halv times sikkerhetssjekk på Ben Gurion i Tel Aviv.
Balagan!
Hele 12 personer var innblandet i kontrollen av en tilsynelatende stor terrortrussel.
- Blå øyne
- 185 cm
- Gjennomsnittlig fotsvette
- Ingenting skjult i bukselinningen
- Spiller fotball
- Arbeider sammen med andre nordmenn i en norsk organisasjon, men bor med en danske og en finne og arbeider ikke bare med norske til tross for at organisasjonen er norsk, samtidig som den har samarbeid med en annen, finsk organisasjon som også på en måte er med på å hjelpe den norske organisasjonen til å få et center i Jaffa Street 36 til å gå rundt.
- Har et pass uten innreisestempel
Problemer. Selvfølgelig.
"Sitt her"
"Svar på disse spørsmålene"
"Ta av deg skoene"
"Tøm lommene"
"Legg genseren din her"
"Har du en dagbok?"
"Svar på disse spørsmålene"
"Kom hit"
"Christian?"
"Født i Tanzania?"
"Svar på disse spørsmålene"
1,5 time
(U)sikkerhetsklarering 6/6 - Ny rekord for mitt skremmende åsyn.
Det hele endte opp med konklusjonen at jeg tross alt ikke hadde kjemiske våpen i bagasjen min. Men jeg var jo fortsatt en stor fare.
Sett på den positive siden fikk jeg jo god hjelp til å sjekke inn og et fint følge helt inn igjennom passkontrollen. Der sa de ikke: "takk for nå", ikke: "takk for samarbeidet", ikke: "Shalom", Ikke: "Lehitraot". Men de sa: "Go straight"
Ah, Israel.
P.S. Idag har jeg spist svin... Tenk om de hadde funnet ut det i går!
Før denne paradiske tilstanden krevdes en stor betaling. Mesteparten ble betalt med en og en halv times sikkerhetssjekk på Ben Gurion i Tel Aviv.
Balagan!
Hele 12 personer var innblandet i kontrollen av en tilsynelatende stor terrortrussel.
- Blå øyne
- 185 cm
- Gjennomsnittlig fotsvette
- Ingenting skjult i bukselinningen
- Spiller fotball
- Arbeider sammen med andre nordmenn i en norsk organisasjon, men bor med en danske og en finne og arbeider ikke bare med norske til tross for at organisasjonen er norsk, samtidig som den har samarbeid med en annen, finsk organisasjon som også på en måte er med på å hjelpe den norske organisasjonen til å få et center i Jaffa Street 36 til å gå rundt.
- Har et pass uten innreisestempel
Problemer. Selvfølgelig.
"Sitt her"
"Svar på disse spørsmålene"
"Ta av deg skoene"
"Tøm lommene"
"Legg genseren din her"
"Har du en dagbok?"
"Svar på disse spørsmålene"
"Kom hit"
"Christian?"
"Født i Tanzania?"
"Svar på disse spørsmålene"
1,5 time
(U)sikkerhetsklarering 6/6 - Ny rekord for mitt skremmende åsyn.
Det hele endte opp med konklusjonen at jeg tross alt ikke hadde kjemiske våpen i bagasjen min. Men jeg var jo fortsatt en stor fare.
Sett på den positive siden fikk jeg jo god hjelp til å sjekke inn og et fint følge helt inn igjennom passkontrollen. Der sa de ikke: "takk for nå", ikke: "takk for samarbeidet", ikke: "Shalom", Ikke: "Lehitraot". Men de sa: "Go straight"
Ah, Israel.
P.S. Idag har jeg spist svin... Tenk om de hadde funnet ut det i går!
søndag 8. mars 2009
Purim...
Purim er en av de jødiske høytidene vi ikke har adoptert til kristendommen. Derfor måtte jeg en liten tur inn på wikipedia for å sjekke hvilken høytid som egentlig stod for døren... Bare for å vite hva som forventes av meg liksom.
Jeg siterer fra wikipedia:
Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch פּוּרִים , pūrīm) feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars [1]. Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach.
Ordet Purim betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen.
Dagen før Purim er en fastedag som kalles Ta'anit Ester, Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen.
På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli.
I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant ashkenaziske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt.
Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv.
Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat).
Sitat slutt
Jeg tror jeg vet sånn cirka hvorfor denne høytiden ikke slo helt an i de kristne kretser. Kan du skjønne hvorfor?
Hva forventes altså av meg?
1. Jeg skal lese Esters bok (OK)
2. Kauke hver gang navnet Haman blir nevnt, må for øvrig ikke forveksles med Hamas, selv om det i disse dager kanskje ville vært aktuelt. Spørsmålet er om jeg skal anvende brølemetode eller hylemetode. Det kommer nok an på punkt 3... (OK)
3. Jeg skal drikke så masse alkohol at jeg ikke kan vite forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai»
Dersom dette er standarde for hvor alkoholpåvirket en må være, er det ikke rart at offentlig kontorer og andre arbeidsplasser holder stengt dagen etterpå. Men at det kan bli morro å se på, det er det ingen tvil om.
"Lovprishjet være han derre... åhhh... Goe mann! Ja, d va kompis d!"
4. Gi ut gaver. Etter den økonomiske krisen er volontører faktisk frikjent, ved israelsk lov, fra å gi gaver i år.
5. Å kle meg ut. Ja.... Hvordan skal en gli inn i en jødisk høytid.
Jeg har tenk mange bra tanker, men nærmere ettertanke gir rødt lys for tempelridder, Otto Jespersen og Vebjørn Selbekk. Jeg går derimot i generalsekretærens fotspor og føyer meg til fartøyet som skipsgutt...
Jeg siterer fra wikipedia:
Purim (bibelsk hebraisk og jiddisch פּוּרִים , pūrīm) feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars [1]. Den 14. Adar er dagen som Haman hadde valgt for å utrydde jødene. Når det er skuddår, og en har to Adarmåneder, feires Purim i den andre måneden, slik at den alltid faller en måned før Pesach.
Ordet Purim betyr «lodder» (men også «skjebne» og «lykke»), og henviser til loddtrekningen som Haman brukte for å bestemme datoen for utryddelsen.
Dagen før Purim er en fastedag som kalles Ta'anit Ester, Esters faste, som er til minne for de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen.
På Purim er alle forpliktet til å høre lesing av Esters bok. Det er en tradisjon å trampe med beina, rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette er for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai». Det finnes flere fortolkninger av hvor full en skal bli.
I tillegg er det vanlig å sende ut gaver med mat og drikke, og å gi gaver til gode formål. Blant ashkenaziske jøder er det vanlig å spise hamentaschen (Hamans lommer). Dette er trekantede små kaker fylt med syltetøy. Disse skal visstnok representere Hamans trekantede hatt.
Det er vanlig å holde en karnevallignende feiring på Purim, der en har skuespill, parodier på historien osv.
Purim er ellers en helt vanlig dag der arbeid er tillatt (med mindre den faller på shabbat).
Sitat slutt
Jeg tror jeg vet sånn cirka hvorfor denne høytiden ikke slo helt an i de kristne kretser. Kan du skjønne hvorfor?
Hva forventes altså av meg?
1. Jeg skal lese Esters bok (OK)
2. Kauke hver gang navnet Haman blir nevnt, må for øvrig ikke forveksles med Hamas, selv om det i disse dager kanskje ville vært aktuelt. Spørsmålet er om jeg skal anvende brølemetode eller hylemetode. Det kommer nok an på punkt 3... (OK)
3. Jeg skal drikke så masse alkohol at jeg ikke kan vite forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai»
Dersom dette er standarde for hvor alkoholpåvirket en må være, er det ikke rart at offentlig kontorer og andre arbeidsplasser holder stengt dagen etterpå. Men at det kan bli morro å se på, det er det ingen tvil om.
"Lovprishjet være han derre... åhhh... Goe mann! Ja, d va kompis d!"
4. Gi ut gaver. Etter den økonomiske krisen er volontører faktisk frikjent, ved israelsk lov, fra å gi gaver i år.
5. Å kle meg ut. Ja.... Hvordan skal en gli inn i en jødisk høytid.
Jeg har tenk mange bra tanker, men nærmere ettertanke gir rødt lys for tempelridder, Otto Jespersen og Vebjørn Selbekk. Jeg går derimot i generalsekretærens fotspor og føyer meg til fartøyet som skipsgutt...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
