Å bli kjent med seg selv

Jeg er blitt litt mer kjent med meg selv siden onsdag.
Jeg trodde nemlig ikke at jeg var pesonen som kunne bli følelsesmessig knust.

Men joda.

Torsdag var en av mitt livs verste dager til nå, å tape CL-Finalen på denne måten var helt utrolig hjerte-knusende.
Trodde aldr at jeg kunne bli så knust.
Torsdagen var apatiens dag, på menyen stod en halv vannmelon og aktivitetslista var kortere enn de få centimeterene chelsea var fra å vinne.

Da har jeg altså lært noe nytt om meg selv.
Og dersom noen lurte: Nei, jeg er ikke over tapet, og kommer ikke over det før en sen kveld neste mai, da springer sjelen min til Roma.
Sannheten er at jeg tenker på det før jeg sovner og når jeg våkner, og ellers tusen ganger til dagen. Noe av det verste med hele greia, er at det er tre måneder til neste kamp. Sukk.