Livstegn

Lang tid har gått siden jeg har tatt meg tid til å oppdatere bloggen. Grunnen er at jeg har vært en god vert for Bernt og Endre og ikke brukt tiden på internett når vi heller kunne oppleve Israel.

Mange av dere spør om krigen og om hvordan jeg kan leve oppi alt dette. Her er mitt standard svar:

"Jeg merker ingenting til krigen i Jerusalem. Som en person uten TV i leiligheten er de bildene jeg får fra krigen hentet fra Jpost, Db og Vg. Dette betyr at dere som ser på kveldsnytt og nyhetene i Norge ser mer enn hva jeg ser.
Det eneste som kan minne om krig her er de få ekstra væpnede vaktene i gamlebyen og de totalt tomme gatene der. Streiken gjør at gamlebyen minner mer om en spøkelsesby enn om en turistmagnet.
Jeg har det bra, og sist gang jeg så en rakett var nyttårsaften 07/08. Det er faktisk farliger å oppholde seg i Oslo, London eller en annen Europeisk storby for tiden."

Mye har skjedd disse to ukene. Hiking i ørkenen, Heldags sykkeltur rung Genesaretsjøen med konstante smerter i kroppen. Billig hostel med lopper i sengetøyet og gode venner på besøk.

Formen er god, men skal sannheten fram må jeg nok si at noe av energien min er forsvunnet. Foreløpig vel og merke. Gi meg noen dager å komme meg på, så skal du nok se at bjørner rører på seg i hiet.

Godt nyttår.
Chris